No code programming - En trend innen industriautomasjon

For 10-15 år siden i Industri 3.0 snakket robotleverandørene om hvem som laget de sterkeste, raskeste og mest presise robotene.  De siste årene har de samme produsentene gått over til hvem som har de smarteste og mest brukervennlige robotene. Hvorfor har det blitt slik?

Med inntoget av ny teknologi som eksempelvis smarttelefonen i 2007, har forbrukere blitt vant til at det finnes en “app” for det meste, og at den er enkel å bruke.  
Dette har medført at vi har en høy teknologiadapsjon privat. Det er liten risiko og lav terskel forbundet med å teste ut ny teknologi, da forbrukere har mange rettigheter og goder som gjør det forholdsvis enkelt å returnere en vare hvis den ikke levde opp til forventningene. 

I arbeidslivet så er saken en annen. Her gjøres investeringer med et lenger tidsperspektiv, varene er ofte skreddersydd til et formål, og brukervennligheten er tilsidesatt slik at teknologien blir vanskeligere og “skumlere”. Dette har lenge holdt igjen utviklingen i næringslivet, men de siste årene har trendene fra privatlivets teknologi begynt å påvirke industriteknologien. 

Coboten - En gamechanger

Et godt eksempeldette er den samarbeidene roboten, også kalt cobot (collaborative robot). Hvor industriroboter er godt egnet for masseproduksjon, men trenger spesialkompetanse for programmering og feilsøking, har cobotene et annet fokus som åpner opp for nye muligheter. 

Med cobotene er tanken at operatøren kan jobbe sammen med coboten, side ved side, og raskt og enkelt omprogrammere den, uten spesialkompetanse. Coboten blir egentlig bare et nytt verktøy i verktøykassa til operatøren. Hvordan lar dette latt seg gjøre? No code programming. 

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

Et forenklet brukergrensesnitt

No code programming er programvare med et grafisk brukergrensesnitt som forenkler, genererer kode eller gir instrukser. Dette gjøres med fokus på brukervennlighet, og uten at operatøren skal kunne de forskjellige kodespråkene robotleverandørene bruker, som gjerne er forskjellige. Det er også enkelt å koble til ekstrautstyr gjennom brukervennlige “apper” for å muliggjøre ulike arbeidsoppgaver. Dette kan være maskinsyn, grippere, sensorer og annet “end of arm tooling.  

Mens robotleverandørene tviholder på sin næring for å være både hardwareog softwareleverandør med sitt eget språk har det den siste tiden begynt å poppe opp selskaper som satser tungt på å lage robotikkens svar på “Windows” et toppsystem som kan prate med alle de ulike robotmerkene og oversetter operatørens ønsker til nødvendig kode. Hvorvidt disse vil lykkes til å forandre robotindustrien gjenstår å se. MIL har stor tro på at slike fleksible løsninger åpner opp for bruk av robotikk der det tidligere har blitt vurdert som ikke lønnsomt, og at de leverandørene som ikke går i retning av brukervennlighet vil tape sin posisjon i markedet. 

Et eksempel på et "no code programming" brukergrensesnitt. Ingen if-statements eller while-løkker!

Hvorfor ta i bruk no code programming?

Eksempler på No Code Programming-teknologi hos MIL

Andre eksempler

No code programmering er ikke en trend som utelukkende er forbeholdt robotikk, men innenfor det meste som automasjon, OT, IT og teknologi generelt.